Steinar Guddal

«Men én gang taler Gud, ja to ganger hvis mennesket ikke akter på det. I drømmer, i syner om natten, når dyp søvn faller på menneskene, når de slumrer på sitt leie, da åpner han deres ører og trykker sitt segl på advarselen til dem, for å få mennesket til å la sin gjerning fare […]

Det dåraktige i verda, det valde Gud seg ut for å gjera dei vise til skammar. Og det som er veikt i verda, det valde Gud seg ut for å gjera det sterke til skammar. Det som er lågt i verda, det som er vanvørdt, det valde Gud seg ut, det som ingen ting er,