Torsdag 26.mai kl. 06.00 kjørte vi fra Fossnes for å rekke Sandefjord-Strømstad ferja som gikk kl. 07.00. Etter litt usikkerhet og ekstra styr med pass og legitimasjon var alle godt om bord på ferja, og klar for en langhelg i Nybro, Sverige. Etter en lang ferjetur og ca. 5,5 time kjøring, i tillegg til pauser underveis, var vi fremme på Johannesgården, klar for leir.
Talerne på leiren var Per Bergene Holm og John Peder Samdal (Norge), Per Gustafsson, Gunnar Nilsson, Olof Nilsson og Marcus Söderberg (Sverige). Temaet/bibelverset for leiren var verset i Jer 29:11
“Jag vet vilka tankar jag har för er, säger Herren, nämligen fridens tankar och inte ofärdens för att ge er en framtid och ett hopp.”
Gunnar Nilsson innledet leiren, torsdag kveld, med versene fra 1 Sam 8. Folket ville ikke høre på Gud, og forkastet Ham fordi de ville ha en konge over seg.
“ Men det var ondt i Samuels øyne når de sa: Gi oss en konge til å styre oss! Og Samuel ba til Herren. Da sa Herren til Samuel: Lyd folket i alt det de sier til deg! For det er ikke deg de har forkastet, men det er meg de har forkastet, så jeg ikke skal være konge over dem.” (1 Sam 8:6-7)
“ Da skal dere en dag rope til Herren på grunn av den kongen som dere har valgt dere. Men den dagen skal Herren ikke svare dere. Men folket ville ikke høre på Samuel. De sa: Nei, vi vil ha en konge over oss. Også vil vil være som de andre folkene.” (1 Sam 8:18-20a)
John Peder tok frem vers fra Jesaja i sine timer. Den første timen var det versene fra Jes 63:15 – 64:6 og 1 Mos 3:15, med temaet “fiendskap mellom to ætter” som ble tatt frem. Du og jeg står på en av disse sidene; enten på slangens og hans ætts side, eller så er du på Guds side, og ført over til Guds rike. Hvor står du? Hvor står jeg? Lever du i et fortrolig samfunn med Jesus Kristus, eller har du latt synden få bo i ditt hjerte?
“Men de, de var gjenstridige og gjorde hans Hellige Ånd sorg. Da skiftet han sinn og ble deres fiende, han selv stred mot dem.” (Jes 63:10)
I den andre timen var det Jes 65:1-3a + 8 og Klag 3:18-26 som var temaet. Det er godt med håp til Herren. Han lengter inderlig etter å ha samfunn med deg, og han hører det lille håp. Selv om du har vanskelig for å oppgi ditt selvliv, og er sløv og likegyldig, var han villig til å gå i ditt sted, og ta din skyld på seg. Den som tror på ham skal ikke bli til skamme!
“Hans barmhjertighet har ennå ikke tatt slutt. Den er ny hver morgen, din trofasthet er stor. Herren er min del, sier min sjel. Derfor håper jeg på ham.” (Klag 3:22a-24)
I timen til Marcus Söderberg hørte vi om “min gjenløser”, fra Job 19:25.
“Men jeg, jeg vet at min gjenløser lever, og som den siste skal han stå fram på støvet.”
Djevelen gjør alt han kan for å få deg til å leve fritt i synden. Om han ikke får til det, vil han hvertfall få deg til å tro at det du gjør; din omvendelse og tro, gjerninger osv. er nok for Gud, og er nok for å sikre deg plass i himmelen. Det finnes også de som vil ha Jesu gaver, men ikke ham selv. Eller de som vil ha Jesus, men ikke som konge i sitt liv. Vi trenger en gjenløser! Og Han lever. Ikke bare verdens gjenløser, men min!
“Vad talar du om, och vad tänker du på? Var har du din skatt och ditt hjärta och så? Vart styr du den ilande färden?” (fra sangen “Vart går du”)
Per Gustafsson tok frem versene fra Matt 28:18-20 i sin time. Helt til dommens dag prøver Jesus å frelse, gjennom evangeliet. Han drar ikke tilbake sine velsignelser.
“Dette er det eneste liv, at de kjenner deg.”
“Og jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.”
En kristen er ikke ensom når Jesus er med, selv om djevelen prøver å felle vår tro så lenge vi går her på jorden. Vi har et håp som ikke kan overvinnes. Holder du fast, vil heller ikke døden vinne over håpet. Vi må søke Gud der han er å finne, i Bibelen, og huske på at Gud er Gud, og menneske er menneske. Blant de fleste mennesker i dag er det annerledes; de tror de kan sette seg over Gud og hans Ord.
Olof Nilsson delte versene fra Kol 2:6-15 og Kol 1:8-12. Det er så lett å vurdere forholdet til Jesus ut fra hvordan det går i livet, og vi har lett for å fokusere på menneskelig filosofi, og ikke Jesus. Vi advares også mot å bygge på kristne tradisjoner – selvfølgelig er det en sammenheng mellom en kristen og hans liv, og det er mange saker det er viktig å holde rett på. Men det er Jesus som er maten vi skal spise av. Vi vil så gjerne finne noe annet å holde fast på, men vi blir ikke frelst ved noe annet enn Jesus.
I to av timene til Per Bergene Holm hørte vi om “gudsfrykten”, ut fra versene fra 2 Pet 3:10-12 og Job 1:1-5. Hva ligger til grunn for gudsfrykten vår? Å være gudfryktig er å underordne seg Gud, mannen, foreldre og/eller andre som er satt over oss. Ved å lese og høre våre forfedre, får vi den trøst, advarsel og formaning de har fått og erfart. Derfor er det godt å være ydmyk og søkende. Dette er dessverre totalt i strid med tiden, men du som er kristen skal avstå fra ditt eget liv.
“Jeg er ei mer min egen, jeg hører Jesus til.”
De fleste kristne vet i teorien at Jesus døde for syndere, men du har kanskje slått deg til ro med det? Blir noen uroet i dag, kommer man fort med trøst, men så får det ikke bli til forandring i livet. Det er alvor! Det er en reell mulighet at vi går fortapt, ikke bare de der ute, men du og meg. Derfor er det godt at vi blir uroet slik at det kan føre oss til korset. Vi har ikke et ufeilbarlig kompass som alltid viser rett vei. Er evangeliet noe du tar tilflukt til så du kan leve slik som før, for evangeliet rammer ikke deg uansett? Eller kommer Guds Ord bare på besøk innimellom, for du vandrer egentlig i denne verden?
“Lever du det nye livet? Lever du?”
“Nei, nei, den vei til pølen går jeg ei (…) Jeg blåser ad den lokkemat Og ser til himlen glad.” (fra “Guds sønn har gjort meg fri.”)
Å, om du bare ville bekjenne din synd. Det er Herren som refser oss for at vi ikke skal bli dømt sammen med verden. Vi kan sørge over å ha forgått oss m0t andre mennesker, og det er rett, men den dypeste sorg burde være at vi har syndet mot Gud. Det er bare hos Gud det finnes syndenes forlatelse. Gud vil gi oss råd med sitt øye, på samme måte som vi kan lese hva som er rett og galt i fars øyne.
“Jeg vil lære deg og vise deg den veien du skal vandre, jeg vil gi deg råd med mitt øye.” (Sal 32:8)
I en annen time tok Per fram versene i Rom 8:12-17.
Av natur er vi mennesker syndige, og kan ikke annet. Vi har et kjød som drar mot fortapelsen, men det har ikke egentlig noen rett til å føre oss dit, for Jesus har kjøpt oss fri. Vi skal leve i den frihet vi er kjøpt fri til – et nytt liv skal herske. I fristelsens stund har synden fått makt – du må leve så nær Jesus som mulig, for da vil synden miste sin glans! Vi må spørre “hvor nærme Jesus kan jeg komme”, og ikke “hvor langt ut på kanten kan jeg gå?” Har jeg min rikdom i Jesu frelse, blir det et nytt liv! En sønn som ligner sin far har ikke tatt seg sammen for å gjøre det, han er født til det. En omvendt kristen tar seg heller ikke sammen, men han bærer frukt som forteller hvem han tilhører, og hva som er viktig for ham.
“Bli i meg, så blir jeg i dere.”
Gunnar Nilsson avsluttet leiren med versene fra 1 Pet 4:7-11.
“Men alle tings ende er kommet nær.” (1 Pet 4:7a)
Når jorden forgår og alt skal brenne, er det en ting som ikke brenner opp, og det er Guds barn. Da hjelper det ikke hvor mye vi har skaffet oss her i verden, hvis vi ikke har del i Jesus. Vi er så nær stupet i dag. Men vandringen er ikke over enda, og vi må fortsette. For noen er den kort og for noen er den lang. Om du ikke kan gå, får du krabbe! “Slutten på alt er nær”, eller vi som kristne kan heller si “begynnelsen på alt er nær!” “Tro på Gud og tro på meg”, da skal du ikke forferdes på dommens dag. Våk!
Ellers hadde vi det fint også sosialt. På fredagen ble det en felles gåtur til nærmeste butikk for de som ville det, og grilling på kvelden.
På lørdagen ble det en lengre utflukt til øya Öland, hvor vi fikk se blant annet gamle vindmøller, blomster og Kalmar Slott. På kvelden dro vi til familien Björn og fikk prøve pil og bue. Vi ble også vartet opp med bestilt pizza.
Takk for en fin tur til Sverige!
Skrevet av Johanne Thorbjørnsen (elev)
