13. til 15. mai var Bibelskolen på Fossnes på tur til John Peder Samdal og familien på den idylliske rogalandsøya Åmøy. Lenge før turen til Åmøy var planlagt, hadde ryktene gått på Fossnes, om denne mystiske Åmøy, med ville papegøyer, kenguruer, alpakkaer, fiendskapet mellom østre og vestre Åmøy, og ikke minst om den beryktede familien Samdal på hjemmebane.
Det hele begynte med den lange turen fredags ettermiddag langs vår kjære E18 nedover mot Sørlandet og videre vest til Rogaland. Og etter at vi hadde kjørt langt og lengre enn langt, og enda lengre, kom vi fram til en forblåst del av det norske landskapet langt ute ved den norske sørvestlandskysten. Motløse og tappet for krefter kavet vi oss ut av bilen og inn i Samdal sitt hjem. Men motløsheten og forblåstheten skulle raskt bli endret til fornyet kraft og glede ved servering av pizzasnurrer og imøtekommenhet hos herr og fru Samdal.
Lørdagsmorgen var solen oppe og skinte over Åmøy. Mine fordommer om forblåsthet ble raskt endret til glede da vi fant ut at solen faktisk også kunne skinne i Rogaland. Dagen begynte med en nydelig frokost, som var på grensen til å regnes som buffet, og en tur ned til vannet. Kvelden før hadde det blitt satt ut krabbeteinere nede i skjærgården, og de som ville være med, kunne være med på denne eksotiske innsamlingen av krabbeteinere. Etter en skuffende tom teiner var gleden stor da den andre teineren inneholdt åtte fine krabber! Da var det Rogalandske «kakebordet» sikret! Det ble også gjort forsøk på å få fisk på kakebordet, men etter en tur ut på vannet, hvor kun Steinar fikk en liten fisk, og vi andre snøsokkene ikke greide å bidra med noe, ga vi opp denne planen.
Videre var det en tur til toppen «Rennesøyhodnet» som stod på menyen, og sunne og spreke som vi i allefall trodde at vi var, stod vi snart på toppen og nøt utsikten. Tilbake hos Samdal spiste vi en eksotisk rogalandsmiddag som heter enchilandas, som til og med var god i min østlandske gane, før vi hadde et bønn og vitnemøte i stuen til familien Samdal.
Senere samme kvelden ble det servering av is og krabber. Flere av elevene dristet seg til denne krabbedelikatessen, selv om enkelte ganer holdt seg i isverdenen som var mer kjente trakter. For å få den rette krabbeopplevelsen var det flere trinn som måtte følges: Først måtte de kokes og renskes. Dette ble gjort av herr og fru Samdal, som igjennom årevis har bygget seg opp en god kompetanse på dette området. Deretter måtte man ta en brødskive og smøre den brune hodemassen til krabben utover skiven. Etter dette måtte vi ha et spesialredskap og pirke ut kjøtt fra alle ledd og lemmer hos krabben og smøre det oppå hodemassen. Også toppet man det hele med majones. Dette ble en meget god kombinasjon, selv om noen av de nysgjerrige elever endret kurs etter betraktningen av hodemassen.
Søndagen var avreisedag, og siste dagen hos familien Samdal. Etter at vi hadde spist og pakket, tok vi turen til Skjæveland misjonshus hvor enkelte mindre musikkvandte sangfugler ble lurt inn i Fossneskoret, og hvor vi hørte en tale av John Peder Samdal. Ved endt møte begynte den lange, lange, reisen tilbake til Fossnes og etter en del timer var alle elevene tilbake på Fossnes, trøtte og mett av kjøring.
Det ble en veldig fin tur, og vi er veldig takknemlig til familien Samdal som tok så godt imot oss, og stelte med oss. Vi er også veldig takknemlig for at det ble satt av tid til bønn og vitnemøte, og satt av tid til å dra på møte på misjonshuset på søndagen, slik at vi midt i alt det hyggelige og fine vi fikk oppleve, også fikk tid til å vende blikket vårt mot vår frelser Jesus Kristus!
Skrevet av Marcus Eugene Popkema