«Salig er det folk som kjenner til jubel! Herre, i ditt åsyns lys skal de vandre.» Salme 89:16
Bare den som kjenner Jesus, vet hva ekte jubel er. For jubelen og den sanne lovsangen har sitt utspring og sin kilde i Jesus. Hver den som har opplevd det store under å bli «født på ny» kan si med salmisten:
«Salig er det folk som kjenner til jubel».
Han vandrer «i Guds åsyns lys». Det er den som har sin sak oppgjort med Gud. Jesus er blitt hjertets skatt, fordi han har kjøpt oss så dyrt ved å gi seg selv for oss i døden for vår skyld. Mørket måtte vike for lyset da Jesus seiret på korset. Slik måtte også mørkets makt gi tapt da Jesus kom til med sin frelse. Alt ble nytt. Det ble født en ny lyst og en ny trang til å leve nær Jesus og vandre i hans lys, slik salmisten fortsetter:
«i ditt åsyns lys skal de vandre».
Før var det om å gjøre å holde Gud på avstand, av redsel for ham. Nå ble det trykt å leve i hans nærhet, slik som når en god far tar barnet sitt i hånden og leder det.
Dette kaller Bibelen å være salig. Den som er salig står rettferdig for Gud i Jesus, med alle hans barns rettigheter. Det er å ha barnekår og være arving til himmelen – alt her på jorden. Da blir det ekte jubel. Salme 89 fortsetter med å beskrive dette:
«I ditt navn skal de fryde seg hele dagen, og ved din rettferdighet blir de opphøyd. For du er deres styrke og deres herlighet, ved din godhet opphøyer du vårt horn.»
Navnet som er nevnt her, er Jesu navn. Gudsbarnet fryder seg i ham. Men vi vet av erfaring at ikke alle dager er like lette, og vi kjenner også til hva sorg er. Likevel kan vi glede oss i Herren, ja, nettopp da når alt er håpløst og vanskelig. Den kristnes jubel og trøst grunner seg på Jesus alene. Derfor er den stabil, selv når brenningene bruser. Midt i nøden er Jesus gudsbarnets eneste håp og glede. Da trenger vi «Jesu navn» og hans «rettferdighet» mer enn noen gang.
Da får vi klynge oss til «frelsens horn». Jesus er frelseshornet som vi kan gripe tak i. Bildet er hentet fra Det gamle testamente. Brennofferalteret i tabernaklet var laget av akasietrær og kledd med kobber. I hvert av de fire hjørnene fantes et horn, men disse var kledd med rent gull. Alteret tjente som tilfluktssted for den som hadde forbrutt seg. Hvis han rakk å løpe fra «blodhevneren» og gripe tak i alterhornet på alteret, kunne ikke hevneren røre ham (2Mos 21:14; 1Kong 1;50f.). Slik kan du få komme med all din nød til Jesus og ta din tilflukt til ham. Han er den eneste som kan tilgi deg din synd, for han har selv betalt og gjort opp for den.
At Gud er kilden til all sann lovsang, betyr at lovsangen springer ut fra Gud. Det er ikke tilfeldig at ordet flyte, som er brukt i Johannesevangeliet (7:38):
«Den som tror på meg, som Skriften har sagt, fra hans indre skal det flyte strømmer av levende vann»,
i Bibelen også benyttes for å beskrive rytme. Som kristne lever vi et liv i harmoni, vi har fred med Gud, og har fått en ny grunnrytme i livet.
Bare den som lever i denne livsstrømmen med Jesus, vet hva ekte lovsang er. Det er verd å nevne at Bibelen karakteriserer lovsangen som «bruset av store vannmasser». Lovsangen kommer fra Guds hjerte som store vannmasser. Det er snakk om en fylde som strømmer fra ham og fyller ditt hjerte med takk og jubel, en takk for frelsen.
Ja, ikke bare det: Men Bibelen sier at Gud er vår styrke, er vår frelse og han er vår lovsang (2Mos 15:2; Sal 118:14; Jes 12:2). På samme måte som han er alt vi trenger til frelse og alt vi behøver for livet med ham, er han også selve lovsangen i våre liv som kristne.
La oss fryde og glede oss i Jesus! Og vandre i hans åsyns lys.
Skulle ikke du også slippe ham til – i ditt liv?
Skrevet av Ingar Gangås