«Ham som ikke visste av synd, har Gud gjort til synd for oss, for at vi i ham skal bli rettferdige for Gud.» 2Kor 5:21
Hva er det som gjør kristendommen så forskjellig fra alle andre religioner? Er ikke alle trosoppfatninger like bra?
Dersom vi skal prøve å gi et kortfattet svar på dette spørsmålet, må det bli: I kristendommen søker Gud mennesket, men i religionene søker mennesket Gud.
Kristendommen forteller om én som har kommet ned fra himmelen for å frelse oss fortapte mennesker. Mennesket er ikke i stand til å søke Gud. Derfor har Gud ordnet med frelse ved troen på Jesus Kristus, Guds Sønn. Gud steg ned til jord for å bli vår stedfortreder og redningsmann.
Kristendom er å hvile i Jesu frelse. Frelsen mottas i tro og ikke ved gjerninger, sier Bibelen.
Men i alle religioner må mennesket søke opp til Gud og på en eller annen måte «blidgjøre» ham. Det beskrives mange ulike måter å oppnå dette på.
All religion er i egentlig forstand en «gjerningstrelldom», du må yte noe. I kristendommen er frelsen gitt deg som «gave», noe du får av bare nåde.
Vi kan oppsummere det og si: Bibelen forteller at Gud gav oss Jesus. I alle andre religiøse skrifter fortelles det om hvordan mennesket kan eller bør gi noe til guddommen.
Eller vi kan også si at forskjellen er denne: I kristendommen mister mennesket troen på seg selv. For Gud er hellig og krever fullkommen hellighet, renhet og sannhet fra menneskets side. Men i møte med ham ser vi at slik klarer vi ikke å være. Vi er hjelpeløst fortapt og trenger en annen redningsmann. Denne frelseren er Jesus, Guds Sønn, sann Gud fra evighet, han som kom til jord i «menneskers skikkelse» og ble et sant menneske, født av jomfru Maria. I religionene må du, når alt kommer til stykket, ha tro på deg selv og gjøre så godt du kan.
De gamle kristne lærere talte mye om «det salige bytte». Med det mente de å si at Jesus kom for å bli vår mellommann og forsoner. All vår synd ble lagt på ham. Han sonet og betalte ved å gi sitt liv som en «løsepenge» på korset. Han gikk inn under Guds vrede og dom i ditt og mitt sted, Han levde det fullkomne liv og oppfylte loven og de ti bud – for oss. Han tok din plass for at du skal få hans plass!
Det var ikke synd i ham, han var ren og rettferdig. Men han ble «gjort til synd» da all verdens synd ble lagt på ham. Som syndebukken i den gamle pakts tid måtte bære synden ut i ørkenen og dø, slik bar Jesus synden for oss. Som offerlammet måtte slaktes i stedet for folket, slik måtte Jesus dø i ditt og mitt sted på Golgata kors. Slik kunne Jesus bli vår redning.
Å tro på Jesus vil si å få all hans rettferdighet og hele hans frelse i bytte mot vår urettferdighet, alle våre overtredelser og all vår synd. Ikledd Jesu rettferdighets drakt står du frelst, ren og rettferdig for Gud – som om du aldri har syndet. Da er du like fullkommen som det Jesus var. Når Jesus har betalt for alle dine synder, er dette likeså sikkert som om du selv hadde gjort det. Kort sagt: Alt ditt er lagt på Jesus. Og alt hans tilregnes deg.
Da kunne vi spørre: Når synden ikke lenger ligger på synderen, hvor er den da?
– Da er den tatt bort. Alt er sonet, oppgjort og betalt.
Og når Jesus har tatt all verdens synd på seg, hvor er det blitt av din synd da?
– Jo, da forteller Bibelen at din synd ble korsfestet med ham. Han betalte alt det du var skyldig, og nå er alt kastet i glemselens hav.
Alt dette gjorde Gud for at du skal bli rettferdig for ham. Det betyr at hver den som er ikledd denne frelsen, har del i Guds rettferdighet. Men da innebærer det også at alle dem som vraker hans frelse, og som ikke vil bli avkledd sin gamle drakt, men blir stående i sine gamle filler, de blir værende i sin urettferdighet og blir dømt skyldige på dommens dag.
Frelsen er å finne i ham, og bare i ham. Verset vårt kan rent språklig oversettes mer direkte slik:
«Ham ikke vitende av synd, har Gud gjort til synd for oss, for at vi skal bli en Guds rettferdighet i ham».
Ikke rart at de gamle kalte dette et salig bytte!
Skrevet av Ingar Gangås