Påskemåltidet

Han sa til dem: Jeg har lengtet inderlig etter å ete dette påskemåltidet sammen med dere før jeg lider. (Luk 22:15)

Jesus hadde mange ganger sittet ved påskemåltidet. Påskelammet ble spist sammen med brødet og de biter urtene, som minnet dem om trellekåret og trengselen i Egypts fangenskap, om redning fra dødsengelens slag og Faraos tyranni ved det slaktede påskelammets blod.

Han som ifølge 1.Kor. 5:7 er selve Påskelammet, hadde år etter år, tatt del i dette måltidet, hvor hele dyret skulle spises, og hvor de samlede rundt bordet skulle tilegne seg hele lammet.

Men dette påskemåltidet skilte seg ut fra de andre. For Jesus bryter brødet og deler det ut med ordene:

Ta, et! Dette er mitt legeme. (Matt 26:26)

Videre rekker han dem vinen med ordene:

Drikk av det alle. For dette er mitt blod, den nye pakts blod, som utgytes for mange til syndenes forlatelse. (Matt 26:27-28)

Jesus rekker dem og gir dem seg selv! På synlig måte. De skal få spise, drikke tilegne seg hele ham, hans legeme og blod. Det er han som tar initiativet og rekker dem.

Tenk over dette du som stadig angripes av tanken og følelsen av at Jesus bare så vidt er villig til å rekke deg nåden. Du gripes stadig av tanken om at han, på grunn av deg og dine synder, bare nødig vil rekke deg nåde og syndenes forlatelse.

Du kan ikke forstå dem som tar imot med største selvfølge og ikke synes det er det minste merkelig at Jesus er nådig. At han selvsagt frelser dem, når de vil ha ham.

Jo du har rett i at en slik tanke om Jesu nåde, vitner om et hjerte som egentlig ikke trenger nåde, og som ikke har forstått sin nød og uomvendte stilling.

Men din tanke om Jesus, som motvillig gir deg nåde og frelse, er heller ikke rett!

 Jeg har lengtet inderlig etter å ete dette påskemåltidet sammen med dere før jeg lider.

Lengtet inderlig! For i dette måltidet spiser de av forbilde på ham, (Påskelammet) og som en ekstra synlig understrekning gir han dem sitt eget legeme og blod, i brød og vin.

Han lengtet inderlig etter å rekke dem sitt legeme, som alltid gikk på Guds veier, gjorde Guds vilje, og oppfylte hvert eneste av Guds gode og riktige krav for et menneske.

Han lengtet inderlig etter å rekke dem sitt blod. Det blod som soner for all synd og som derfor også lover syndenes forlatelse for all synd.

Guds eget ord taler ikke om noen uvillighet eller motvillighet hos Jesus, men tvert imot at han lengter inderlig etter å gi det. Da ligger det jo også i sakens natur at han gleder seg over synderen som tar sin tilflukt til dette, spiser av det.

Det Jesus her viser synlig, og som vi på en særlig måte blir minnet om ved nattverdbordet, skjer på usynlig måte når vi sitter med vår bibel eller hører hans ord. Din stedfortreder gir seg selv til deg, og han gjør det med inderlig glede. Da har du også god grunn til å glede deg. Glede deg over ham.

Når så ordet han deler ut til deg, forskrekker deg og rammer deg, bør du tenke på de bitre urtene og det usyrede brødet.

Det er en trelldom i «Egypt», synden, som din gamle natur vil tilbake til. Det er en livsfarlig surdeig i verden og i ditt kjød, som snart vil gjennomsyre alt om den får bli i hjertet. Og den israelitt som ikke sopet den ut, kom under Guds forbannelse.

Slik vekker og minner Herren deg om den stadige surdeigen i ditt liv, så du ikke skal komme bort fra den daglige omvendelse, den daglige renselse fra kjødets syndighet.

De «bitre urtene» er ikke uttrykk for at han har skiftet sinnelag imot deg, men at nettopp han, inderlig, ønsker samfunn med deg. Da skal du frimodig tale med ham om alle ting. Han vil daglig vaske føttene dine, rense deg fra all synd og du skal få leve av hans legeme og blod.

Det er hans inderlige ønske, det lengter han etter for deg!

Skrevet av Martin Fjære