Da Johannes på øya Patmos møtte den oppstandne Frelseren, falt han ned som død for hans føtter. Da legger Jesus sin høyre hånd på han og sier: «Frykt ikke! Jeg er den første og den siste og den levende. Jeg var død, og se, jeg er levende i all evighet. Og jeg har nøklene til døden og dødsriket. Åp. 1:17-18.
Blir man redd når man møter Jesus? Ja, i møte med den Hellige avsløres man. «Hans ansikt var som solen når den skinner i sin kraft», Åp. 1:16. Den Helliges lys trenger igjennom som røntgenstråler. Alt gjennomlyses. Og vi ser at ingenting i våre liv holder mål innfor Gud. Synden gjennomsyrer alt.
Det er en ubehagelig, men nødvendig oppdagelse. Loven dømmer og døder. Men lykkelig er du som er plaget av synden og fortviler over deg selv, som Johannes faller ned foran Jesus. Da møtes du av Jesu kjærlighetsfulle hilsen: Frykt ikke!
Hvordan kan Jesus si det til fortapte syndere som deg og meg? Forklaringen gir han selv: Jeg er den første og den siste. I denne merkelige presentasjonen, som rommer så mye av et gudommelig dyp, ligger det blant annet at Jesus som den første går foran deg og meg. Han var der allerede før du syndet, ja før ditt syndige hjerte begynte å slå. Og når synden viste seg, både gjerningssyndene og forsømmelsessyndene, da var Jesus der og liksom samlet dem alle opp. Den første var før din første synd og alle andre synder. Og han er den siste. Han tar hånd om alt som gikk galt. Også din siste synd på jorden samler han sammen. Ja, egentlig har han allerede gjort det. Alle synder, brister og nederlag – hele livet igjennom – og ditt, gjennom arvesynden, totalt fordervede hjerte har den første og den siste tatt på seg. Derfor måtte Jesus dø. For syndens lønn er døden.
Jeg var død. Hvilke forunderlige ord! Jesus døde for alle urene tanker, for alle uvennelige ord, alle onde handlinger, all likegyldighet mot Gud og hans ord. Ja, all synd har han sonet med sitt blod da han bar våre synder på sitt legeme opp på korsets tre. Syndens skyld er betalt. Overtredelsene sonet. Straffen utkrevd. Gud er forsonet. Det kan vi være helt overbevist om. For Jesus sier videre: Men se, jeg lever. Oppstandelser er Guds kvittering på at syndeskylden er fullkoment betalt. Jesus lever og han kan aldri dø igjen. Han lever i evighetenes evigheter.
Frykt ikke! Heller ikke for døden og dommen. Jeg har nøklene til døden og dødsriket. Da Jesus oppstod tok han nøklene med seg. Alle som her i nådetiden bøyer seg for Jesus – nøkkelpersonen – og har mottatt syndenes forlatelse i hans navn får være trygge også i møte med døden. Jesus har nøklene til både døden og dødsriket. Han har makt både over den dør som leder ut fra dette livet – dødens dør – og over den dør som leder ut fra dødsriket, nemlig oppstandelsens dør.
Takk Jesus at du er den første og den siste! Må du få være det også i mitt liv.
Skrevet av Göran Holmgren