Så dypper vi… tærne! Og så opp igjen! Så dypper vi… føttene!
Barna springer, ledet av svømmeskolelærerens heia-rop, opp og ned i det kalde vannet. Først dypper de tærne, så føttene, så opp til knærne, så navlen, skuldrene og til sist har de dyppet hele seg. Helt og holdent. Jeg la merke til lærerens dyktige taktikk for å få barna til å dyppe seg i den kalde sjøen.
Vi har en fiende, djevelen, som iblant anvender samme taktikk når han vil få oss til å synke ned i syndens myr. Han begynner så smått, og det kjennes kanskje ikke så behagelig når ettertenksomhetens og samvittighetens kulde trenger på. Men neste gang går det litt lettere å ”dyppe tærne”. Og tilslutt har han det stakkars mennesket, helt og holdent. I Hebreerbrevet 3,13 står det:
Men forman hverandre hver dag, så lenge det heter i dag, for at ikke noen av dere skal forherdes ved syndens svik.
Når din samvittighet sier nei, og du sier ja, så begynner forherdelsen. Tilslutt synder du mer og mer grovt, og fallet blir dypere enn du kunne ane. Det står om kong David hvordan han gikk rundt oppe på taket på sitt palass, og så fikk han øye på en kvinne som badet. Samvittigheten sa til ham: David, vend blikket bort! Men synden, djevelen og hans eget kjød sa: Se, hvilken vakker kvinne! Så fikk han tanken: Send bud etter henne. Davids samvittighet ropte: Stopp! Hvordan skulle du kunne gjøre en så stor ondskap og synde mot Gud? (jfr 1.Mos.,39,9)
Han dempet stemmen i sitt indre og spurte noen hvem kvinnen var. Hans sinn vendte seg mer og mer mot synden, og lengre og lengre fra Guds ord. Nå ser synden ikke så farlig ut lenger, men den ser lokkende og herlig ut. Da han fikk vite at kvinnen var Batseba, Urias hustru, sender han noen menn for å hente henne. Se, hvor alvorlig det står: ”Batseba, Urias hustru.” Hun tilhørte en annen. Ikke bare skulle han synde mot sin egen kropp gjennom å ligge med henne, men også mot Uria, hennes make. Så ligger han med henne, og Batseba blir gravid. Tenk at det kunne gå slik med David, mannen etter Guds hjerte. Skulle ikke du da være på vakt mot å ”dyppe tærne” i syndens svarte strøm? Vi har fått et veldig våpen i kampen mot synden. Du finner det i Rom.6,6:
Vi vet at vårt gamle menneske ble korsfestet med ham for at syndelegemet skulle bli tilintetgjort, så vi ikke lenger skal være slaver under synden.
Du er korsfestet med Kristus, du er ikke lengre syndens slave. Det er et veldig evangelium! Når synden kommer og vil drukne deg, så får du rope: Du synd, jeg har ingenting med deg å gjøre, jeg har dødd bort fra synden da Jesus døde på Golgata. Han har kjøpt meg fri med sitt eget dyre blod. Hvordan skulle jeg da bli i synden?
Når fristelsen kommer, da fest blikket på Jesus, og gjør ikke som David som festet blikket på synden. Det står et veldig løfte i 4.Mos.21,9:
Så laget Moses en kobberslange og satte den på en stang. Og når en slange hadde bitt noen, og han så på kobberslangen, ble han i live.
Slik får du se på Jesus og leve. Ja, løftet gjelder deg! Om du så er en David som har falt dypt, vend deg fra synden og til Jesus. Han vil gjerne løfte syndens tunge byrde av og kaste den i glemselens dype hav.
Det er liv i å se på det Golgata kors, ja just nu er det liv og for deg! Å synder, så kom det til Ham og bli frelst, se på Ham som tok straffen på seg. (SB144)
Skrevet av Marcus Söderberg