Det er apostelen Paulus som sa dette på Areapagos:
Gud har fastsatt en dag da han skal dømme verden med rettferdighet. Dette skal skje ved den mannen han har utvalgt til det, etter at han har gitt fullgodt bevis for alle ved å reise ham opp fra de døde. (Apg 17:31).
Og dagen kommer. Også Jesus taler om den dag i Matt 25:13-46. Og før Jesus gjorde det hadde han sagt til disiplene:
For Menneskesønnen skal komme i sin Fars herlighet med sine engler, og da skal han gi enhver igjen etter hans gjerning. (Matt 16.27).
Hvert menneske er med den dag. Både dem som vil og som ikke vel, troende og vantro. Noen på høyre og andre på venstre side. Og da vil Menneskesønnen gjengjelde enhver etter hans gjerninger.
Hvorfor nevner Jesus gjerninger her, når han skal begrunne hvorfor både dem på høyre og venstre side står hvor de står? Grunnen er at den levende og frelsende tro alltid vil gi seg til kjenne i troens gode gjerninger. «Et godt tre kan ikke bære dårlige frukter.» Det er også hva Jakob skriver i sitt brev til noen som hadde glemt det:
Men vil du vite det, du uforstandige menneske: Troen uten gjerninger er unyttig. Ble ikke Abraham, vår far, rettferdiggjort av gjerninger, da han ofret sin sønn Isak på alteret? (Jak 2:20-21).
Og også apostelen Paulus med den klare rettferdiggjørelseslære «at mennesket blir rettferdiggjort ved tro, uten lovgjerninger», skriver lysende klart i 2Kor 5:10:
For vi (og tar seg selv med) må alle åpenbares for Kristi domstol, for at enhver kan få igjen det som er skjedd ved legemet, etter det han gjorde, enten godt eller ondt.»
Og vel og merke «godt eller ondt» i Menneskesønnens bedømmelse!
Det er uhyre viktig at vi hører hva Guds Ord sier og forkynner her, så vi ikke bedras av vårt eget hjertes tanker om disse ting.
Herren selv sier det slik allerede hos Jeremias «Svikefullt er hjertet, mer enn noe annet, ubotelig sykt er det. Hvem kjenner det?» Og så kommer det: «Jeg, Herren, ransaker hjerter og prøver nyrer. Jeg gir enhver etter hans ferd, etter frukten av hans gjerninger.» (Jer 17:9-10). SÅ visste også Guds folk det de ikke ville vite!
Og det er akkurat hva Jesus, Menneskesønnen, åpenbarer for oss når han forut i domsavsigelse i Matt 25:31-46 lar oss vite
… at han skal han gi enhver igjen etter hans gjerning.
Men det betyr ikke at en eneste blir frelst på grunn av sine «gode gjerninger», mens andre går fortapt på grunn av deres synd. Det ville jo oppheve alt Guds Ord forkynner om at vi blir frelst av nåde ved tro på Jesus alene. Nei, MEN på dommens dag skal vårt liv og våre gjerninger være målestokk og vitnesbyrd om hvordan vårt sanne forhold til Jesus var – eller ikke var. Du vet at i enhver rettssak blir dommen avsagt på grunnlag av kjensgjerninger fra vitner.
Og slik er det også på dommens dag sier Jesus. Gud trekker sannferdige vitner frem og på grunnlag av deres vitnesbyrd om vårt forhold til Jesus, feller Gud ved Jesus Kristus sin dom over oss.
Kort sagt: Enten kommer vårt liv og våre gjerninger til å vitne om at vi hadde mottatt frelsen i Jesus – og da blir vi frelst, ikke på grunn av våre gjerninger, MEN på grunn av det gjerningene vitner om, nemlig at vi eide Jesus og hans rettferdighet.
Eller også blir det motsatte tilfelle: Våre gjerninger vil vitne om at vi ikke har tilhørt Jesus ved troen, ikke var gjenfødt, og da kommer vi til å gå fortapt, ikke på grunn av vår synd, MEN av den ene grunn at vi ikke hadde eid Jesus og hans fullkomne rettferdighet.
Mon vi ikke forstår, at den dag blir alvorligere enn de fleste tror og aner? For med usvikelig sikkerhet vil både hjerte og liv vitne om vi egentlig har fortrøstet oss og vært fylt av.
Det er dypest sett den døde, falske, ikke frelsende tro både Jesus, Paulus og Jakob advarer imot og lar et vekkerrop lyde til. For det er jo HER i nådetiden forholdet til Jesus skal være sandt! For det er her vi kan bedra oss – og de fleste gjør det jo! Vi kan lyve både for oss selv og andre og gå ut av verden under falsk forutsetning, nemlig i dne tro at vi er noe annet for Gud enn vi egentlig er.
Det ar Jesus jo også like forut for domsavsigelsen i Matt 25 talt om når han nevner de fem uforstandige, tåpelige jomfruer, som i det ytre og sikkert også i ord og bekjennelse var de fem kloke så lik, så lik – og som gikk brudgommen im øte med forventning, fordi de selv trodde at de var Jesu brud. MEN!, til hvem må Jesus si:
Sannelig sier jeg dere: Jeg kjenner dere ikke!
At Jesus ikke kjente dem og at de ikke var hans sanne brud, det skulle de i lyset fra Guds Ord både ha kunnet være klar over, MEN, det var de ikke blitt. Derfor kalles de av Jesus uforstandige, ja tåpelige.
Underlig: Når Jesus i Matt 25 peker på gjerningenes vitnesbyrd for dem som stod ved hans høyre side, da spør de forundret: «Da skal de rettferdige svare ham og si: Herre, når så vi deg sulten og ga deg mat, eller tørst og ga deg å drikke? osv.»
De så ikke selv deres gode gjerning, for de var ikke et produkt av deres selvliv. Men Jesus «så» og hadde «sett» alt gjennom det minste i deres liv. «Sannelig sier jeg dere: Alt dere gjorde mot én av disse mine minste brødre, det gjorde dere mot meg.» Og i Matt 10.42:
Og den som gir én av disse små om så bare et beger kaldt vann fordi han er en disippel, sannelig sier jeg dere: Han skal ikke miste sin lønn!
Vi forstår: Lønnen er nådelønn. For alt det Jesus har sett er den sanne nådes egne virkninger. Det at Jesus ved Den Hellige Ånd bodde i våre hjerter – og tenk hvilken nåde. Så ros og fortjeneste tilkommer Frelseren og Herren Jesus alene. Tenk å måtte være den salige synder han får berget i havn. Han kan og vil, så la ham også eie deg og meg slik som han så inderlig gjerne vil. Amen.
Skrevet av Erik Trans
Bilde: Utsnitt av altertavlen «Dommens dag» av Michelangelo (Sixtinske kapell).