Mange av salmene er skrevet av kong David, så også den 22. salmen.
David levde på 1000-tallet før Kristus. Vi får takke Gud for Salmenes bok, noe av Bibelens hjerte, som vi i hjem og forsamling behøver lese, be og grunne over.
David så i Guds Ånds lys den korsfestede Kristus, ja det var Herren selv som inngav David hva han skulle skrive. Det er Jesus, vår Herre og Gud som ånder og taler i hele Bibelen, så også her i den 22. salmen. I denne salmen får vi se inn i Jesu indre liv, hvordan han kjente det når han hang på korset.
I v. 2 hører vi Jesu bønn:
Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg? Langt borte fra min frelse er min klages ord.
Så vanskelig er vår synd – som på korset var Jesu synd – at han ropte ut: «Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?»
I v. 7-8 høres Jesu klagende røst:
Men jeg er en orm og ikke et menneske, jeg er spottet av mennesker og foraktet av folk. Alle som ser meg, spotter meg, vrenger munnen og rister på hodet.
Jesus kjente seg som en orm, nedtråkket, avskydd og hånet. Fiendenes hån innebar et hardt angrep på Jesu hellighet og ære. Det var den Hellige som hang på korset.
I v. 17-19 høres Herrens ord:
For hunder omringer meg, de ondes hop gjerder meg inne. De har gjennomboret mine hender og mine føtter. Jeg kan telle alle mine ben. De stirrer, de ser på meg med skadefryd. De deler mine klær mellom seg og kaster lodd om min kappe.
Ja, den Helliges hender og føtter ble spikret fast på korset. Gjennom sitt blod har Jesus stiftet fred og forsoning. La oss i ærefrykt og tilbedelse bli stille innfor vår Herre og Frelser. «Han fornedret seg selv og ble lydig til døden – ja, døden på korset. Derfor har òg Gud høyt opphøyet ham og gitt ham det navnet som er over alle navn.» (Fil 2:8-9).
Siste del av den 22. salmen ånder av seier og tilbedelse av Herren, slik som f.eks. v. 28:
Alle jordens ender skal minnes det og vende om til Herren, og alle hedningenes ætter skal tilbe for ditt åsyn.
I dette verset møter vi misjonstanken – Gud vil at alle slekter skal nås av evangeliet, til omvendelse, tro og tilbedelse.
I Guds øyne var Jesu forsoningsverk fullbyrdet allerede før verdens skapelse. Gud så korset før tidens begynnelse. I kraft av Jesu forsoningsverk fikk også David selv forlatelse for alle sine synder. Herren sier i 1Kong 14:8 om David etter hans død:
Min tjener David holdt mine bud og fulgte meg av hele sitt hjerte, så han ikke gjorde annet enn det som var rett i mine øyne.
Hvordan kunne Herren si slik om David som syndet så dypt. Jo, David hadde fått forlatelse for sine synder. Forlatte synder kommer Herren ikke mer i hu. Så helt forlater Gud og han er den samme i dag.
Forsvar ikke din synd og gå ikke forbi Kristi kors, men påkall Jesu navn og be om nåde. Herren sier:
Jeg, jeg er den som utsletter dine misgjerninger for min skyld, og dine synder kommer jeg ikke i hu.
(Jes 43:25)
Amen.
Skrevet av Henric Staxäng
Bilde: Utsnitt av «Isenheim altarpiece» av Matthias Grünewald.