Om jeg ikke har kjærlighet, da er jeg intet.
Om jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, da er jeg en lydende malm eller en klingende bjelle. Om jeg har profetisk gave og kjenner alle hemmeligheter og all kunnskap, og om jeg har all tro, så jeg kan flytte fjell, men ikke har kjærlighet, da er jeg intet. Og om jeg gir alt det jeg eier til mat for de fattige, og om jeg gir mitt legeme til å brennes, men ikke har kjærlighet, da gagner det meg intet. (1Kor 13:1 – 3).
Om jeg – skriver Paulus. Dermed stiller han seg selv inn under dette han forkynner. Det gjaldt for han som det gjeller for oss.
Alle disse gaver han tar frem er ting som langt overgår menneskelige evner og muligheter. Det er overnaturlige ting. Det gjeller tale, åpenbaringer, kunnskap og innsikt. Å ha all tro, en tro som er slik Jesus taler om i Mark 11:23. Og så i tillegg til dette være en som gir alt og er trofast inn i døden.
En kristen med et slikt liv og slike gaver vil få stor respekt og tillit blant kristne, han vil bli regnet som en som har stor betydning. Men slik er det ikke her, for her gjelder: Men ikke har kjærlighet, da er jeg intet, gagner intet, betyr intet.
Det går an å ha de beste og største gaver. Være rikt utrustet, respektert og beundret, villig til å gi de største offer, være selvutslettende for å hjelpe andre. Og så allikevel være intet, et totalt forfeilet og udugelig menneske. Det er jeg dersom jeg ikke har kjærlighet.
Hvordan er kjærligheten? Tålmodig og velvillig, alltid tålmodig, alltid velvillig. Aldri misunnelig, aldri slik at den roser seg selv og gjør seg selv stor. Aldri noe upassende ord eller handlinger, aldri tar den hensyn til seg selv først, er aldri bitter og uforsonlig. Aldri en glede over urett, noe syndig. Kun over Guds sannhet.
Den utholder ALT, tror ALT, håper ALT, tåler ALT – i kjærlighet. Den faller aldri bort.
I møte med dette ser jeg at alt i mitt liv er intet, alt er under fordømmelse.
Men, så ser jeg hvordan bildet av Jesus stiger fram i dette. Hva er kjærligheten? Den er alt det som HAN er. Hva er den ikke, alt det som HAN ikke er. Det finnes ikke virkelig kjærlighet uten Jesus, uten at Han er der.
Men Paulus skriver jo her at også jeg må ha denne kjærlighet. Er det mulig?
I sitt ord gjør Gud det klart at Han bare har ett eneste svar på de behov vi mennesker har, det er Sønnen, Jesus Kristus. Når han skal behandle oss gjør han det ved å sette oss ut av betraktning, og sette Kristus i vårt sted. Kristus for oss og Kristus i oss. Gud svarer med å vise oss Jesus og lar oss få se mer av det som er gitt oss i HAM.
Disse ordene: Men ikke har kjærlighet, gjør meg og alt mitt til intet. Det er et ord som knuser og tilintetgjør. Men det åpner for å se en annen person, et annet liv. Det som var Paulus store hemmelighet: IKKE JEG, MEN KRISTUS.
Skrevet av Sigbjørn Agnalt
Bilde: Utsnitt av maleri av Carl Heinrich Bloch