Slik starter en artikkel av den svenske misjonslederen Axel B. Svensson.
Han spør hvorfor det åndelige livet er i ferd med å dø i kristenheten, ikke bare i de store og liberale kirkene, men også i de bekjennelsestro og konservative flokkene. Mange ser og klager over nøden og tror de kan gjøre bot gjennom ytre tiltak – nye former, ny organisering, mer innbydende lokaler mm. Slikt kan nok gi kortvarig økt møtesøkning, men snart er det enda færre en før.
Svensson peker på de ”små revene” (Høys 2:15), de ”små syndene”, som noe avgjørende. De store syndene (liberal lære, abort, homofili, samboerskap) kjemper de fleste alvorlige kristne fortsatt imot, men mange ser ut til å ha mistet synet for de ”små” syndenes ødeleggende innflytelse. Det er mye som kristne tidligere kjempet mot, som dagens kristne knapt tenker på som synd. I stedet bagatelliserer en disse syndene og anser dem ikke lenger som synd. Svensson nevner slikt som: Havesyke, forfengelighet og moteslaveri, baktalelse, egenkjærlighet, partisinn, misunnelse, hovmod, kjærlighetsløshet, selvklokhet osv.
Det er nødvendig at vi igjen tar opp kampen mot synden, skriver Svensson. Og da er det først og fremst tale om våre egne synder. Det er mot dem vi skal stride. Det er min heftighet, mitt hovmod, min egenkjærlighet og selvklokhet, min herskelyst, min ærgjerrighet osv, som jeg må bekjempe og legge av. Og blir det alvor av denne kampen, får jeg hendene fulle. Da får jeg ikke tid til overs til å skjele til min neste og hans synder. Og det kommer til å gå slik at jeg plutselig oppdager at jeg er ubegripelig fordervet. Jeg kommer til å gjøre Paulus’ erfaring og finne synden ”overmåte syndig”.
Og evangeliet som taler om forsoning for synd og tilbyr full forlatelse, levner meg ikke lenger uberørt og stanser ikke bare i hodet. Nei, da går det ned i hjertet. Og da skaper det ild i hjertet og lys i blikket.
Ja, om Herren kunde få oss att lyda detta ord och att begynne fånga de små revarna, så skulle det åter bli både värme och liv i vänkretsarna. Då hade vi snart de gamla välsignade tiderna åter. Då skulde världens barn snart åter dragas till möterna precis som malen (møll) drages till det tända ljuset.
Mon det ikke er omvendelse og fornyelse i troen vi trenger i dag, framfor nye former!
Skrevet av Per Bergene Holm
(bilde: www.picturespider.com)