Det er Bibelens klare tale, at sann kristendom er forbundet med forventninger om oppfyllelsen av de mange løfter i Den Hellige Skrift.
Det fremgår bl.a. av disse to steder:
Og likesom det er menneskenes lodd én gang å dø, og deretter dom, så skal òg Kristus, etter å være ofret én gang for å ta bort manges synder, annen gang vise seg, ikke for syndens skyld, men til frelse for dem som venter på ham. Hebreerbrevet 9:27-28
For jeg blir alt ofret, og tiden for min bortgang forestår. Jeg har stridd den gode strid, fullendt løpet, bevart troen. Så ligger nå rettferdighetens krans rede for meg, den som Herren, den rettferdige dommer, skal gi meg på den dagen – ja, ikke bare meg, men alle som har elsket hans komme. 2. Timoteusbrev 4:6-8
I det første av disse Bibelvers står forventningen i lyset av Jesu synlige komme til denne jord. Og i det andre Bibelavsnittet er teksten skrevet mens Paulus satt i fengsel for sin tros skyld. Det hadde han prøvet flere ganger før, men denne gangen er det tydelig at han ikke forventet å slippe med livet i behold.
Jeg synes det er meget tankevekkende at de i begge tilfeller brukes ord som uttrykker forventning og glede. Når det i Bibelen står at det er menneskets lodd en gang å dø og deretter dømmes, så betyr det ikke at elle mennesker skal oppleve å gå gjennom den legemlige død, men det betyr at det er menneskelivets vilkår. Og nettopp med tanke på at Jesus skal komme synlig på himmelens skyer, da er det helt berettiget når noen eksempelvis uttrykker det slik: ”Dersom ikke Jesus først kommer synlig tilbake til denne jord, da skal jeg dø og legges i graven.”
Tilsynelatende blir mange mennesker, også med kristen bekjennelse, tause når det tales om døden og Jesu gjenkomst. Slik burde det ikke være for en kristen, for det er jo det største av alt som kan skje, når tiden her er omme og vi skal bryte opp.
Paulus uttrykker det slik i Fil 1:21-25:
For: for meg er det å leve Kristus, og å dø en vinning. Men dersom det at jeg lever i kjødet gir frukt av arbeidet mitt, da vet jeg ikke hva jeg skulle velge. Jeg kjenner meg dratt til begge sider. Jeg har lyst til å bryte opp herfra og være med Kristus, for det er så mye, mye bedre. Men av hensyn til dere er det mer nødvendig at jeg blir i kjødet. Og da jeg er viss på dette, vet jeg at jeg skal bli i live og være hos dere, til fremgang og glede for dere i troen.
Og i 1Joh 3:1-2 lyder det slik:
Se, hvor stor kjærlighet Faderen har vist oss, at vi skal kalles Guds barn, og det er vi. […] Mine kjære, nå er vi Guds barn, og det er ennå ikke åpenbart hva vi skal bli! Vi vet at når han åpenbares, da skal vi bli ham like, for vi skal se ham som han er.
La oss be om å bli bevart i en levende og sann tro, så vi når frem til troens mål, sjelenes frelse (1Pet 1:9).
Skrevet av Immanuel Fuglsang