«Men han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham, for at vi skulle
ha fred, og ved hans sår har vi fått legedom.» (Jes 53:5)
Vi feirer jul denne måneden – at Jesus ble født i Betlehem. Det er så forunderlig stort at vi ikke kan fatte det. Det er noe vi som mennesker ikke kan forstå. Heller ingen hedning eller noen annen religion kunne ha kommet på noe slikt – at Gud elsker oss! Elsker oss på en slik måte at han kom til oss og led døden i vårt sted. Han sonet vår synd. Han gjorde det av fri vilje, av kjærlighet!
Tenk om vi hadde vokst opp med en eller annen menneskeskapt religion, med en hunger og tørst etter rettferdighet. Og så hadde vi fått høre at vi måtte arbeide, ofre og pine oss for å blidggjøre vår gud. Og på samme måten som muslimene, ikke vite om vår gud til sist ville synes at det var godt nok. Ja, der har jo krigsherren Muhammed kommet på at den som dør i jihad, han kommer til paradis uansett. Tenk om vi hadde vokst opp med at det å slakte mennesker er den eneste sikre veien til Paradis?
Han skal få navnet Immanuel – Gud med oss. Ikke mot oss.
Tenk så på hvordan Jesus kom til oss. Ikke ble han født i et slott, ikke som et priviligert menneske. Nei, som den fattigste blant de fattige, i en stall – i en grotte blant husdyr. Han hadde ikke noe eget. Han ble født i en annens stall og døde på en annens kors – ditt og mitt. Den fattigste, den ringeste kunne komme til ham. Det var sikkert verre for de som var store og betydningsfulle i egne øyne. Skulle de fornedre seg og gå til Ham? Eller akademikerne. Jesus var jo en grovarbeider med træler i hendene.
Vil du bli frelst av en grovarbeider med træler i hendene?
Og så det at han ble holdt for å være en «løsunge». Kunne ikke Gud gjort det på en annen måte? Jo, det kunne han selvsagt. På den tiden var det sikkert veldig oppsiktsvekkende å bli født «for tidlig», man kunne jo regne selv på den tiden. Så skulle han ha det på seg også. «Vi er ikke født i hor», sa jo fariseerne til Jesus. Altså, til forskjell fra deg, mente de.
Hvorfor på denne måten? Jo, til ham kan alle løsunger komme, de er velkommen. Den fattigste, den ringeste, den mest foraktede, den største synderen kan komme til ham.
«Kom til meg, alle som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile!» (Matt 11:28)
Og man kan til og med komme til ham om man er fastspikret på et kors. Det var jo også Han.
«Vi så ham, men han hadde ikke et utseende så vi kunne ha vår lyst i ham.» (Jes 53:2)
Slik er det også med Guds rike i denne verden. Kraften fullendes i skrøpelighet. Kan du se det? Kan du se forbi ringheten? Kan du se storheten? Kan du se storheten i den kristendommen som fullendes i skrøpelighet? Kan du i alt dette se som Johannes skriver:
«Og Ordet ble kjød og tok bolig iblant oss. Og vi så hans herlighet, en herlighet som den en enbåren Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet.» (Joh 1:14).
Kan du se hans herlighet – i ringheten? Og alt gjorde han fordi han elsker meg.
O, du forunderlige Gud!
Skrevet av Gunnar Nilsson