I Salme 32, vers 1-2 kan vi lese følgende:
Salig er den som har fått sin overtredelse forlatt og sin synd skjult. Salig er det mennesket som Herren ikke tilregner misgjerning og som er uten svik i sin ånd.
Disse ord ble uttalt for flere tusen år siden av Israels konge, David. Men de har bestemt også betydning for oss i dag. For uansett hvem vi er, og når vi lever vårt liv på denne jord, så har vi til felles det som står i Romerbrevet kapittel 3, vers 23: «Alle har syndet og mangler Guds herlighet.»
Nå har vi kanskje ikke syndet på samme måte som David hadde gjort. For menneskelig talt var det meget alvorlige lovovertredelser David hadde begått. Han hadde først overtrådt det sjette av Guds ti bud: «Du skal ikke drive hor.» David hadde nemlig gjort en annen manns kone, Batseba, gravid. Og da han deretter fryktet for følgene av at det ville bli oppdaget, ja da overtrådte han det femte bud: «Du skal ikke slå i hjel.» Han satte således Urias, Batsebas mann, på en farlig post så han ble drept i krigen. Det var på det menneskelige plan to meget alvorlige og hjerteløse overtredelser.
Derfor sendte Gud sin profet, Natan, til David for å fortelle ham sannheten om hans syndige handlinger. Da innrømmet David, og bekjente: «Jeg har syndet mot Herren.» Og da kunne Natan si de aller beste ord som David kunne få å høre: «Så tilgir Herren din synd», 2. Samuelsbok 12, 13.
Hvordan er det så med deg og meg som lever her så mange år senere? Vi kan kanskje riktignok si at vi ikke har slått noe menneske i hjel, og kanskje har vi levd et pent, moralsk liv på mange måter. Men hvordan er det f.eks. med ditt tankeliv? Kjenner du ikke til onde tanker om andre mennesker, misunnelse, skryt og hovmod? Og i Guds øyne er slike overtredelser også alvorlige. Ja, de er så alvorlige at du og jeg må si det uten å pynte på det: «Jeg har syndet mot Herren.»
Og nå skal du høre hvordan det også lyder fra Guds munn når syndene er blitt bekjent for ham: «Dine synder er deg forlatt.» Ja, det er faktisk det aller beste budskap som kan høres på denne jord. For så kan du og jeg glede oss over Guds frelse, som han gir oss ufortjent ved troen på Jesus.
Om denne store frelse lyder det slik i en sang som jeg er meget glad i :
Klippe, du som brast for meg, la meg gjemme meg i deg!
La det vann og blod som går fra din sides åpne sår,
Bli for meg en helseflod, som gjør sjelen ren og god.Med min egen møye jeg ei din lov oppfyller, nei!
Ble min iver aldri matt, gråt jeg både dag og natt
Syndens flekker er dog der. Kun i deg min frelse er.Intet godt jeg bringer deg, til ditt kors jeg klynger meg.
Naken jeg om kleder ber hjelpeløs til nåden ser.
Uren flyr jeg til ditt blod, rens meg, Frelser, i den flod!Ved hvert flyktig åndedrag og i dødens favnetak.
Når til ukjent land jeg går, og jeg for din domstol står,
Klippe du som brast for meg, la meg gjemme meg i deg.
SANGBOKEN nr.268
Skrevet av Immanuel Fuglsang