Vi skal alle møte Gud. Det er egentlig en merkelig tanke. Det er mennesker som sier at de ikke frykter møtet med Gud.
Det henger mye sammen med at de ikke kjenner Gud som den han er, men kjenner ham bare ut fra deres egen menneskelige tankegang.
Apostelen Johannes var kjent av Jesus, og selv var han ikke ukjent med ham. Allikevel leser vi i verset som er sitert i overskriften (Åp 1:17), at møtet mellom disse to nå skjer på en måte som alldeles ikke vitner om et møte vi kunne kalle et menneskelig kjennskap. Nei, her leser vi om et møte hvor Johannes faller som død ned for Jesu føtter. Hvorfor gjør Johannes det?
Det er ingen tvil om at for Johannes skjedde det noe meget overveldende i det syn han får lov til å oppleve. Han er ikke inne i et møte med en kammerat eller likestilt som han har et godt menneskelig forhold til, men derimot møter han Den Hellige, Sande og Evige Gud. Derfor er det ikke underlig at apostelen faller som død ned for hans føtter.
I Hebr 9:27 leser vi at det er et menneskes lodd en gang å dø – og deretter dom. Det er også din og min lodd. Vi skal dø. Og vi skal dømmes. Vi skal stå overfor ham som har øyne som ildslue og ikke tåler synd i sin nærhet. Og møtet med Gud, som vi alle er på vei mot, får kun en god utgang om synderen i forveien har mødt Jesus Kristus til frelse og tatt imot ham som sin stedfortreder. Har synderen det, da blir det et godt møte.
I 1Joh 5:12 leser vi:
Den som har Sønnen, har livet. Den som ikke har Guds Sønn, har ikke livet.» Dvs. at den som ikke har Guds Sønn og ikke tror på ham, han blir forkastet. Den derimot som har Guds Sønn og tror på ham, han er reddet for tid og evighet, og på vei inn til en evig salighet hjemme hos Gud.
Gud innbyr oss alle til å komme – og bli reddet.
Skrevet av Asger Jensen