I Rom 12:12 oppmuntres Guds barn til å være glade i håpet.
Den oppmuntringen bør alle som tror på Jesus virkelig legge på hjertet. Mye i vår tid kan rent ta motet av en kristen. Ondskapen i verden gjør oss lett mismodige. Bekymringen for barna og de unge som vokser opp i dag, kjennes tung. Bibelkritikkens store inngang i mange kristne sammenhenger er dypt alvorlig. Sykdom gjør kanskje også livet vanskelig. Og ikke minst merker en levende kristen så mye av synd og elendighet i sitt eget liv. Da kan det bli mørt. Så mørkt at alt virker håpløst.
Men kjære Guds barn! Løft ditt blikk! Se på Jesus, troens opphavsmann og fullender! I sin død på korset vant han seier over synden, døden, djevelen og alt ondt. Og denne seier fikk sin godkjennelse i himmelen da Jesus sto opp fra de døde.
Jesus lever! Derfor finnes det håp for Herrens venner, som nå plages av synd, mangler og uro. Gud har «gjenfødt oss til et levende håp ved Jesu Kristi oppstandelse fra de døde, til en arv som er uforgjengelig og uflekket og uvisnelig, og som er gjemt for dere i himlene.» 1Pet 1:3-4.
Når hjertet har sin forankring i Jesus og det han har gjort, blir håpet en kraft som bær. Og vi får glede oss i håpet. Himmelen nærmer seg! Da fullendes Åp 21:4:
Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne. Og døden skal ikke være mer, og ikke sorg, og ikke skrik, og ikke pine skal være mer. For de første ting er veket bort.
Den himmelske herligheten lyser klart i Guds ord. Når Guds Ånd lar oss ane noe av stråleglansen fra evighetens verden, får vi ny kraft og fornyet mot på vandringen mot himmelen. Det kistne håpet er ikke noe uvisst eller usikkert, men er «et anker for sjelen som er trygt og fast.» (Hebr 6:19). Det er like urokkelig som Gud selv. Det bygger på Guds ord og løfte i kraft av Jesu forsoning. Derfor bør alle som tror på Herren være glade i håpet.
Jeg siterer til slutt Carl Olof Rosenius. Han skriver:
Har vi et så fast forankret håp om den evige gleden, la oss da ta avskjed med alle jordiske sorger! Bort bedrøvelse, bort engstelse og uro! Jeg har en evig lykke. Jeg går mot en evig glede. Det er like sant som at salighetens håp er forankret i Guds egen gjerning og på hans beslutning fra evighet, og ikke på vår verdighet og våre tanker. Glem ikke salighetens håp! Du skal ha din glede i dette! Det passer seg ikke for en Kristi bekjenner å sukke og gå med tunge steg på vei mot himmelens glede. Du skal daglig leve i ditt håp, og det skal gi glede, styrke og støtte til hele din kristendom! Det hjelper deg å skue fremover og velge den rette veien til livet, og at du ikke søker et jordisk paradis. Håpet skjerper deg i striden for kronen og gir tålmodighet til å holde ut.
Skrevet av Göran Holmgren