Guds forhold til menneskene er ordnet i rettslige pakter. Slik er det både i den gamle og nye pakt.
I Heb 9:15-17 står det at Jesus er mellommann for en ny pakt/testamente (samme ord på gresk). Denne pakt ble vel opprettet før verdens grunnvoll ble lagt, men først ved Jesu død ble den rettskraftig. Et testamente blir rettsgyldig først ved døden.
Jesu testamente har alle mennesker som adressat. Han døde for alle, for å kjøpe oss fri fra arven fra Adam, og vil gi oss del med seg i sin arv. I misjons-/dåpsbefalingen pålegger Jesus sine apostler å gjøre testamentet kjent for alle. Arvingene må få høre om arven og innlemmes i den. Testamentet gjøres først og fremst kjent gjennom forkynnelsen av Guds ord. Gud har funnet det for godt å frelse dem som tror, ved forkynnelsens dårskap (1Kor 1:21).
Men Gud lar ikke bare testamentet forkynne, han rekker oss det også og innlemmer oss i pakten gjennom et ytre tegn, dåpen. Slik også ved pakten med Abraham. Omskjærelsen var paktstegnet, tegnet på at en fikk tilsagt Abrahams løfter. Derfor sier Peter på pinsedag: ”For løftet tilhører dere og deres barn.” Og Paulus i Rom 9:4: ”Dem tilhører barnekåret og herligheten og paktene.” Israelittene var ikke frelst i kraft av omskjærelsen, men alt var tilsagt og kunngjort dem som deres rett og rakt dem som en gave fra de var barn. Men uten en levende tro fikk de ingen glede av det som var tilsagt dem.
Slik og med dåpen. Dåpen er den nye pakts omskjærelse (Kol 2:11f), dvs tegnet på den nye pakt, et personlig tilsagn fra Gud om at den døpte skal få ha del med Jesus i hans død og oppstandelse og få være Guds arving og Kristi medarving. Dåpen er en synlig gaveoverrekkelse, en rettslig overlevering av testamentet. Det er Gud som handler i dåpen. Det er han som er giveren og som står inne for pakten. Den som blir døpt er mottaker, og blir innlemmet i pakten. Derfor er det frelse i dåpen (1Pet 3:21). Det er evangeliets løfte, testamentet, som gjør dåpen til et nådemiddel, vannet symboliserer delaktighet i Jesu død og oppstandelse, om det er en dråpe eller et osean. Å gjøre dåpen til en lydighetshandling omgjør dåpens pakt til en menneskelig gjerning og gjør evangeliet om til en lovpakt.
Hvis et menneske ikke gjør seg bruk av testamentet, ikke lever i syndenes forlatelse og den daglige omvendelse, ikke lever det nye livet som en er blitt arving til, så får en ingen glede av testamentet. Da lever en i kjødet, i arven fra Adam, og unndrar seg til fortapelse. Testamentet er likevel gyldig, og må ikke overrekkes på nytt, om et menneske igjen blir omvendt. Gud innestår for sin pakt og angrer ikke sitt løfte. Vi blir i pakten gjennom en daglig omvendelse og tro, gjennom å ta vare på den gode samvittighet gjennom daglig renselse i Jesu blod (jf 1Pet 3:21).
Skrevet av Per Bergene Holm